Dompenhytta
Mesnaelva og fossekraften er hovedårsakene til at Lillehammer ble grunnlagt i 1827. Elva har ikke bare vært en kraftkilde, men også en inntektskilde og matkilde med rike fiskeressurser. Noen har hatt elva som næringsveg fra gammmelt av, med ørretfiske, og da elveløpet går i uvegsomt terreng, var og er det fremdeles kun apostlenes hester som duger for å ta seg innover. Som regel tok det mer enn en dag for å fiske en fangst det var verd å dra ned til bygda for å selge. Da var løsningen å legge seg under ei lurvegran for natta.
Hyttebyggingen starter
Etter hvert begynte noen å bære med seg materialer på turen innover, eller de fant vrakmaterialer fra saga ved Nordmesna, og kunne sette seg opp ei lita bu med plass til en sengebrisk. Kanskje fikk de etter hvert innover en liten ovn med rør over taket.
Det ble noen få slike hytter langs elva, men nå er nesten alle revet og erstattet med noe mer familievennlige hytter. Bare ei slik hytte eksisterer fremdeles, nemlig ”Dompenhytta”.
Historien bak hytta er ikke kjent i detalj fra de eldste tider, men det antas at den kan være oppført så tidlig som rundt 1840. Hvem som startet oppføringen, er ikke kjent, men den tidligste kjente eier er Mathias Hansen Dompen, 1841-1917. Han vokste opp på et bruk i Svatsum som kaltes Dompen, derav navnet. Mathias Hansen var på morsiden bestefaren til den mangeårige museumsinspektøren på Maihaugen, G. A. Norman, som arvet hytta etter bestefaren.
Maurfosshytta
Normanfamilien kalte aldri hytta for ”Dompenhytta”, men derimot Maurfosshytta. Det er i ettertid at hytta på folkemunne ble til ”Dompenhytta”.
Familien Norman brukte hytta flittig i alle år, både i helger, ferier og påsker, og i eksisterende hyttebøker kan en lese om utallige overnattinger av opptil fire – fem personer om gangen. Det påstås til og med at det en gang overnattet ti personer i hytta. Blant andre eksempler kan det leses i hytteboka:
Ferie på Maurfosshytta.
Johan G. Norman, Arvid M. Norman,
Johan W. Norman, Knut O. Norman og
Solveig R. Norman. Fra torsdag 26-7 til
søndag 29-7-1923.
En kan lure på om det ble plass til romantikk i en så trangbodd hytte, men det fantes nok. Et innlegg i hytteboka fra 1935 henspeiler seg på et romantisk opphold av Knut Normann og Ruth Tallaksen, med søster og skribent Ruth Norman på besøk:
Han Knut og a Ruth
satt her så trutt.
Dem satt her aaleine,
og sør’n ska’n meine?
Men to maa man være,
og helst to kjære,---
men livet er skjønt, ikke sant.