Innføring i slektsgransking

Slektsforskning er en av verdens mest utbredde interesseområder. Et søk på internett på ordet genealogy vil i løpet av et halvt sekund gi 124 millioner treff. Kort sagt består slektsforskning, eller slektsgranskning for å si det mindre pretensiøst, ut på å kartlegge personer som tilhører en bestemt slekt. Det mest alminnelige er å føre sin egen slekt bakover så langt som mulig eller så langt en føler for.

Mens man tidligere måtte besøke Riksarkivet eller et av statsarkivene og lete seg gjennom kirkebøker eller mikrofoto av bøkene for å finne sine aner, så kan man i dag finne de samme opplysninger i sin egen stue gjennom internett. Denne artikkelen er ment som en innføring for nybegynnere.

Slik ser startsiden ut på www.digitalarkivet.no Hvis man kjenner navn og bosted for en av sine nærmeste forfedre eller -mødre som levde i år 1910, kan man fylle ut f.eks. navn direkte i søkefeltet, eller man trykke på "Finn kilde" og velge Folketellinger under Kategori. Velg deretter "Folketellingen 1910" og under Geografi velger du landsdel, fylke og kommune. Legg merke til at det er flere valgmuligheter for fornavn, etternavn, sted osv. Folketellingene gir opplysning om fødselsår og familie, noe som bidrar til identifikasjon.

Her, som senere i øvrige folketellinger og kirkebøker, må man være på vakt mot navnelikhet. Når man kommer tilbake til 17- og 1800-tallet er det liten navnevariasjon. Å søke på for eksempel Kari Olsdatter omkring 1750 vil gi utrolig mange treff. I slike tilfelle er kirkebøkenes opplysninger om faddere viktige. De var ofte slektinger eller naboer. Det var skikk etter særskilte, uskrevne regler å oppkalle, eller navne, barna etter besteforeldre, avdøde ektefeller eller avdøde søsken. De samme navnene går derfor igjen i slekta og bygda.

Når man har funnet et sannsynlig riktig navn ved 1910-tellinga, så er kirkebøkene det neste stedet å lete. Kirkebøkene vil kunne gi opplysninger som bedre identifiserer den riktige, bl.a. navn på faddere ved dåpen eller forlovere ved trolovelse. Alle norske kirkebøker er skannet, og igjen går vi til digitalarkivet og til den øvre blå linjens Skanna kyrkjebøker. Deretter: Lese skanna kyrkebøker. På neste side velg fylke og prestegjeld på venstre side og aktuell tidsperiode til høyre. Under prestegjeld står for eksempel Fåberg, Fåberg/Fåberg og Fåberg/Lillehammer. Den første viser kirkebøker som omfatter hele prestegjeldet. De to siste viser henholdsvis Fåberg og Lillehammer sokn i Fåberg prestegjeld etter at det ble vanlig å føre egne kirkebøker for hvert sokn. Siden prestegjeldene har endret seg gjennom tidene kan det noen ganger være enklere å gå direkte til høyre side. De nyeste kirkebøkene føres både som ministerialbøker (av presten) og klokkerbøker, og er delt i rubrikker for fødte/døpte, konfirmerte (obligatorisk fra 1736), trolovede/ektevidde og døde/begavede. Enkelte kirkebøker har egne rubrikker for uægte barn (udenom ægteskap). Når man kommer lengre tilbake i tid er alt ført under ett. Vær oppmerksom på at bøkene ikke er transkribert, men avfotografert. Når man kommer tilbake til 16- og 1700 tallet er prestens håndskrift gotisk og den er mange ganger langt fra vakker og leselig. Vær også oppmerksom på at enkelte norske kirkebøker er gått tapt ved brann.

Har man funnet navnene på et ektepar ved 1910-tellingen, så er gjerne neste trinn å finne giftemålet i kirkebøkene. Vanlig giftemålsalder i tidligere tider var 25 år for kvinner og 30 år for menn. Men det finnes unntak og stor aldersforskjel. Deretter er det relativt enkelt å finne det første barnet i rubrikken for døpte. (Fra tre måneder til et år etter giftemålet var normal tid). Så kan man gå videre generasjon for generasjon bakover, giftemål og dåp, giftemål og dåp. Husk å ta kopi av alle relevante opplysninger eller skriv ned adresse til kilder.

Hvis man finner det tidkrevende å bla igjennom kirkebøkene eller finner de gotiske bokstavene for vanskelige, så finnes det hjelp. Mormonene har avfotografert de fleste norske kirkebøkene og lagt opplysning om dåp og giftemål ut på nettet. Gå til www.familysearch.org. På Digitalarkivet ligger også en god del kirkebøker som nå er søkbare.

I tidligere tider hadde de fleste tre navn; fornavn, farsnavn (patronymikon) og stedsnavn. Stedsnavnet var den garden man bodde på. Skiftet man gard, så endres også det tredje navnet. Det kan bli komplisert for husmenn med mange plasskifter. Familysearch bruker fornavn og farsnavn, mens kirkebøkene bruker alle navnene eller bare fornavn og stedsnavn. Tilbake i tid oppgis bare barnet og farens navn ved dåpen. Morens navn er da utelatt.

Folketellingene (FT) for 1865 og 1801 er også viktige hjelpemidler. Vær klar over at ved FT 1801 oppføres ikke husmannsplasser, og husmennene med familie føres under den garden de hørte til. FT 1801 kan også være omtrentlig når det gjelder alder, det rundes ofte av til nærmeste fem år. Merk at ved FT 1801 og 1865 er alderen ett år for mye; en 30-åring blir oppført med alder 31 år (han eller hun går i sitt 31. år). FT 1875 er søkbar for en god del av landet. Vær oppmerksom på at navn, fødselsdato, etc. må skrives slik de er oppført ved tellingen. Hvis det for eksempel søkes på Kristian og det ved folketellingen er innført Christian, vil man ikke få resultat. Det blir å forsøke flere alternativer.

Navn i kirkebøkene kan være forskjellig fra daglig tale. Der presten skrev Johan ble det til Jon på bygda og i skiftedokumenter. Prester, klokkere og andre skrev navn forskjellig. Samme prest kunne skrive navnet på en person ulikt samme året i kirkeboka. Ved søk i folketellingene kan det være lurt å søke på de første bokstavene i navnet etterfulgt av tegnet *, eller stjerne som man kan si på norsk . For eksempel Jo* vil få med variantene Joen, John, Jon, Johan, Johannes etc. Mange prester fordansket navn, Kari ble til Karen, osv. I forbundstiden med Sverige ble tilsvarende Ole til Olle, osv. En prest hadde gjerne flere kirker å betjene. Navn på dåpsbarn og ektefolk ble notert på en papirlapp for senere innføring i kirkeboka. Forsvant lappen, var presten avhengig av hukommelsen, og det hendte at Karen ble til Maren.

Kan man finne nye opplysninger i arkivene?

Man får ikke se de nyeste opplysningene i databasene uten videre. I arkivene gjelder følgende regler for sperrefrister:

  • 60 års frist er hovedregelen.
  • 80 års frist kan være taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselarkiver og helsearkiver, og i kommunale folketellinger.
  • 100 års frist ved adopsjon og i barnevernsaker; dessuten i statlige folketellinger.

Kirkebøker på internett

På grunn av personvern gjelder følgende regler pr juni 2018:

  • Fødte og døpte er tilgjengelig til og med 1929
  • Konfirmerte tilgjengelig til og med 1934
  • Viede, forlovelser og lysinger: ingen sperrefrist (men lister publisert fra høsten 2016 og videre har 60 års klausul)
  • Døde, begravde og dødfødte: 80 års klausul når dødsårsak er med, ellers ingen sperring
  • Inn- og utflyttede: ingen sperring
  • Inn- og utmeldte av statskirken: 60 års klausul
  • Liste over dissentere: 60 års klausul

I tillegg til folketellinger og kirkebøker finnes det en rekke andre hjelpemidler, mest vanlig er gards- og slektshistoriske bøker for de forskjellige kommunene. Andre muligheter er skifteprotokoller (som er i ferd med å bli lagt ut på nettet), militære ruller, rettsarkiv, skattemanntall, gardsmatrikler, pantebøker, o.a. Slektshistoriske foreninger og bøker om slektsgranskning vil også være til hjelp.

Eksempel på søkbare kilder fra Fåberg / Lillehammer pr juni 2018

Her kan du klikke på adressen og søke på lokale kilder:

Kirkebøker fra Fåberg eller Lillehammer (42 kapitler eller deler av bøker):
https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=f%C3%A5berg+%7C+lillehammer&from=&to=&archive_key=&sc%5B%5D=kb

Folketellinger fra Fåberg eller Lillehammer (25 lister):
https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=f%C3%A5berg+%7C+lillehammer&from=&to=&archive_key=&sc%5B%5D=ft

Skiftemateriale fra Fåberg eller Lillehammer (35 protokoller/kartotek):
https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=f%C3%A5berg+%7C+lillehammer&from=&to=&archive_key=&sc%5B%5D=sk

Tinglysingsmateriale fra Fåberg eller Lillehammer (136 protokoller):
https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=f%C3%A5berg+%7C+lillehammer&from=&to=&archive_key=&sc%5B%5D=sk

Tilbud fra Nasjonalbiblioteket

På nettstedet www.nb.no kan du se alt Nasjonalbiblioteket har digitalisert.
Her kan du praktisk talt se alle bøkene som er utgitt før år 2000. Alle norske aviser som er utgitt før 1925 kan du lese hjemme på din egen datamaskin. Nyere aviser kan du lese på datamaskin på alle norske bibliotek, og i noen tilfelle hos Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Vi vil anbefale Stoa og Sandberg: ”Våre røtter” for innføring i slektsgranskning og Knut Johannessen: ”Den glemte skriften” for forståelse av gotisk håndskrift.

Digitalarkivet har også databaser sendt inn av enkeltpersoner og slektshistorielag som har systematisert slektsgranskingen innen en kommune eller en navngitt slekt. Disse basene finnes under Digitalpensjonatet. Det finnes også på Digitalarkivet en god og interessant spørsmålsspalte. Søk på Debattforum.

Også apper på mobiltelefonen kan være meget nyttig for slektsgranskere, f.eks.:

  • Gotisk håndskrift. Veldig fin for å trene eller lese gotiske bokstaver
  • Digitalarkivet. Fin for raske oppslag i Folketellingen 1910
  • SDgravm. Her kan du søke i Slekt og Datas gravminnebase

Mange slektshistorielag tar mot spørsmål og kan hjelpe til, f.eks. Slekt og Data Oppland eller Gudbrandsdal slektshistorielag.


- Skrevet av Egil H. Thomassen, Lillehammer (ca 2010)
- Ajourført og utvidet av Kjell Helge Moe, Lillehammer (2018)

Fåberg og Lillehammer historielag

Postboks 331
2602 Lillehammer

Epost:

Vipps-nr: 51 31 6
Bankgiro: 2000.24.19115
Org.nummer: 989 704 656 MVA

Lederen har ordet

Bli med i historielaget!

Vi har nå bortimot 500 medlemmer – men vi har også plass til deg. Vi holder deg oppdatert på lokalhistorien ved å arrangere lokalhistoriske seminarer i løpet av vinteren og vi gir ut medlemsbladet Nytt om Gammelt. Vi arrangerer også medlemsturer til ulike steder i og utenfor kommunen. Med orienteringer om de stedene vi besøker.

Les mer om Bli med i historielaget!

Lederens arkiv