Slektsforskning - en liten innføring

Slektsforskning er en av verdens mest utbredde interesseområder. Et søk på internett på ordet genealogy vil i løpet av et halvt sekund gi 2.530.000 treff. Kort sagt består slektsforskning, eller slektsgranskning for å si det mindre pretensiøst, ut på å kartlegge personer som tilhører en bestemt slekt. Det mest alminnelige er å føre sin egen slekt bakover så langt som mulig eller så langt en føler for.

Mens man tidligere måtte besøke Riksarkivet eller et av statsarkivene og lete seg gjennom kirkebøker eller mikrofoto av bøkene for å finne sine aner, så kan man i dag finne de samme opplysninger i sin egen stue gjennom internett. Denne artikkelen er ment som en innføring for nybegynnere.

Hvis man kjenner navn og bosted for en av sine nærmeste forfedre eller –mødre som levde i år 1900, så vil jeg anbefale å gå til http://digitalarkivet.no/  På blå linje øverst finnes databasevalg for de folketellingene som er digitalisert. Velg 1900 og deretter fylke, kommune på venstre side, og fyll inn navn i rubrikken til høyre. Legg merke til at det er flere valgmuligheter for fornavn, etternavn, etc. Folketellingene gir opplysninger om fødselsår og familie, noe som bidrar til identifikasjon.

Her, som senere i øvrige folketellinger og kirkebøker, må man være på vakt mot navnelikhet. Når man kommer tilbake til 17- og 1800-tallet er det liten navnevariasjon. Å søke på for eksempel Kari Olsdatter omkring 1750 vil gi utrolig mange treff. I slike tilfelle er kirkebøkenes opplysninger om faddere viktige. De var ofte slektinger eller naboer. Det var skikk etter særskilte, uskrevne regler å oppkalle, eller navne, barna etter besteforeldre, avdøde ektefeller eller avdøde søsken. De samme navnene går derfor igjen i slekta og bygda.
Når man har funnet et sannsynlig riktig navn ved 1900-tellinga, så er kirkebøkene det neste stedet å lete. Kirkebøkene vil kunne gi opplysninger som bedre identifiserer den riktige, bl.a. navn på faddere ved dåpen eller forlovere ved trolovelse. Alle norske kirkebøker er digitalisert, og igjen går vi til digitalarkivet og til den øvre blå linjens Skanna kyrkjebøker. Deretter: Lese skanna kyrkebøker. På neste side velg fylke og prestegjeld på venstre side og aktuell tidsperiode til høyre. Under prestegjeld står for eksempel Fåberg, Fåberg/Fåberg og Fåberg/Lillehammer. Den første viser kirkebøker som omfatter hele prestegjeldet. De to siste viser henholdsvis Fåberg og Lillehammer sokn i Fåberg prestegjeld etter at det ble vanlig å føre egne kirkebøker for hvert sokn. Siden prestegjeldene har endret seg gjennom tidene kan det noen ganger være enklere å gå direkte til høyre side. De nyeste kirkebøkene føres både som ministerialbøker (av presten) og klokkerbøker, og er delt i rubrikker for fødte/døpte, konfirmerte (obligatorisk fra 1736), trolovede/ektevidde og døde/begavede. Enkelte kirkebøker har egne rubrikker for uægte barn (udenom ægteskap). Når man kommer lengre tilbake i tid er alt ført under ett. Vær oppmerksom på at bøkene ikke er transkribert, men avfotografert. Når man kommer tilbake til 16- og 1700 tallet er prestens håndskrift gotisk og den er mange ganger langt fra vakker og leselig. Vær også oppmerksom på at enkelte norske kirkebøker er gått tapt ved brann.

Har man funnet navnene på et ektepar ved 1900-tellinga, så er gjerne neste trinn å finne giftemålet i kirkebøkene. Vanlig giftemålsalder i tidligere tider var 25 år for kvinner og 30 år for menn. Men det finnes unntak og stor aldersforskjel. Deretter er det relativt enkelt å finne det første barnet i rubrikken for døpte. (Fra tre måneder til et år etter giftemålet var normal tid). Hvis man finner det tidkrevende å bla igjennom kirkebøkene eller finner de gotiske bokstavene for vanskelige, så finnes det hjelp. Mormonene har avfotografert de fleste norske kirkebøkene og lagt opplysning om dåp og giftemål ut på nettet. Gå til http://familysearch.org/

Her får man opp siden Discover Your Family History. Jeg vil anbefale å bruke knappen Go to the previous site til høyre, og deretter Advanced Search (liten blå skrift) og etter det International Genealogical Index. Her fylles inn feltene for name, event (birth/christening), year, year range (opp til 20 år), region (Norway) og province (eks. Oppland).

Familysearch må brukes som ledetråd og bekreftes av kirkebøkene, fordi det i familysearch også finnes data som ikke er korrekte. (Innsendte oppdiktede slektstavler).

Så kan man gå videre generasjon for generasjon bakover, giftemål og dåp, giftemål og dåp. Husk å ta kopi av alle relevante opplysninger.

I tidligere tider hadde de fleste tre navn; fornavn, farsnavn (patronymikon) og stedsnavn. Stedsnavnet var den garden man bodde på. Skiftet man gard, så endres også det tredje navnet. Det kan bli komplisert for husmenn med mange plasskifter. Familysearch bruker fornavn og farsnavn, mens kirkebøkene bruker alle navnene eller bare fornavn og stedsnavn. Tilbake i tid oppgis bare barnet og farens navn ved dåpen. Morens navn er da utelatt.

Folketellingene (FT) for 1865 og 1801 er også viktige hjelpemidler. Vær klar over at ved FT 1801 oppføres ikke husmannsplasser, og husmennene med familie føres under den garden de hørte til. FT 1801 kan også være omtrentlig når det gjelder alder, det rundes ofte av til nærmeste fem år. Merk at ved FT 1801 og 1865 er alderen ett år for mye; en 30-åring blir oppført med alder 31 år (han eller hun går i sitt 31. år). FT 1875 er digitalt tilgjengelig bare for en del av landet. 1910-folketellinga ble digitalisert 1. desember 2010, og kan brukes som beskrevet for FT 1900. Vær oppmerksom på at navn, fødselsdato, etc. må skrives slik de er oppført ved tellingen. Hvis det for eksempel søkes på Kristian og det ved folketellingen er innført Christian, vil man ikke få resultat. Det blir å forsøke flere alternativer.

Navn i kirkebøkene kan være forskjellig fra dagelig tale. Der presten skrev Johan ble det til Jon på bygda og i skiftedokumenter. Prester, klokkere og andre skrev navn forskjellig. Samme prest kunne skrive navnet på en person ulikt samme året i kirkeboka. Ved søk i folketellingene kan det være lurt (under rubrikk B) å velge alternativet Børjar på, og bare angi de første bokstavene i navnet. For eksempel Jo vil få med variantene Joen, John, Jon, Johan, Johannes etc. Mange prester fordansket navn, Kari ble til Karen, osv. I forbundstiden med Sverige ble tilsvarende Ole til Olle, osv. En prest hadde gjerne flere kirker å betjene. Navn på dåpsbarn og ektefolk ble notert på en papirlapp for senere innføring i kirkeboka. Forsvant lappen, var presten avhengig av hukommelsen, og det hendte at Karen ble til Maren.

I tillegg til folketellinger og kirkebøker finnes det en rekke andre hjelpemidler, mest vanlig er gards- og slektshistoriske bøker for de forskjellige kommunene. Andre muligheter er skifteprotokoller (som er i fred med å bli lagt ut på nettet), militære ruller, rettsarkiv, skattemanntall, gardsmatrikler, pantebøker, o.a. Slektshistoriske foreninger og bøker om slektsgranskning vil også være til hjelp. 

Jeg vil anbefale Stoa og Sandberg: ”Våre røtter” for innføring i slektsgranskning og Knut Johannessen: ”Den glemte skriften” for forståelse av gotisk håndskrift.

Digitalarkivet har også databaser sendt inn av enkeltpersoner og slektshistorielag som har systematisert slektsgranskingen innen en kommune eller en navngitt slekt. Disse basene finnes under Digitalpensjonatet. Det finnes også på digitalarkivet en god og interessant spørsmålsspalte. Søk på Debattforuma og deretter på Brukarforum.

Mange slekthistorielag og DIS Norge (http://www.disnorge.no/) tar mot spørsmål og kan hjelpe til. Jfr. eks. spørrespalta i Gudbrandsdal slekthistorielags tidsskrift Gudbrand.

- Skrevet av Egil H. Thomassen, Lillehammer